Death in Phonm Penh

Siste dag i Siem Reap ble feiret med stor stahei sammen med alle de nye bekjentskapene fra dormen. Utrolig hvor enkelt det er a fa seg nye venner :D Turen videre til hovedstaden, Phnom Penh, var ment som en opplevelse i seg selv pga anbefalinger om a ta bat og ikke buss. Etter garsdagens kalas, og avreise kl o6.30, ble fin utsikt erstattet med innsiden av oyelokket for samtlige backpackere. 5 timer senere ankom vi hovedstaden og fant fort et greit sted a bo, med dobbeltseng til alle :D

Kulturelle som vi er, var det viktig a fa med oss bakgrunnen til byens eksistens og et innblikk i alt det forferdelige som skjedde her bare litt over 30 ar siden. Forste stopp var Tuol Sleng prison, eller security office (S-21) som det ogsa sa "fint" ble kalt. Her holdt den beryktede Pol Pot og hans tilhengere, Khmer Rouge, til fange bade menn og kvinner som de mente tilhorte fienden. Ufattelige tortureringsmetoder ble tatt i bruk under forhor av offrene, hvor de bl.a annet brukte gamle turnstativ (fengselet var tidligere en high school), til a henge de opp-ned til de mistet bevisstheten for sa a dyppe hodet deres i en krukke med flytende gjodsel. Syke greier som ga sterke inntrykk pa oss.

Videre gikk turen til Killing Fields, hvor alle som hadde vart i fengselet ble sendt til for a do. Massegraver pa opptil 450 personer og klaer som fortsatt stakk opp av bakken ga enda sterkere inntrykk pa oss. Tusenvis av knokler og hodeskaller var ogsa satt til utstilling, for a minne ofrene av Khmer Rouge. Mye dod og elenedighet senere fant vi ut at det var best a ta dagen tidlig. Lite visste vi om at dagen etter kom til a bli fylt med mer forferdelighet..

Litt reduserte alle tre dagen etter grunnet litt mageproblemer og diverse, fant vi ut at vi tar en rolig dag til. Jonas og jeg fant ut at vi likevel ville ta en tur pa et shoppingsenter og et marked ikke langt unna. Utenfor var det, som vanlig, mange "tuk-tuk waiting", og vi bestemte oss for a kjore med var stamsjofor fra dagen for. Jonas fikk seg iPod og vi fikk handla litt andre smating til en billig penge. Pa vei hjem skjer det. En gutt pa ca var alder faller av mopeden han sitter pa med, og ut i veien. Det er jo ganske velkjent at de ikke har noen form for god trafikkoppforsel her, sa da bilen som kom bak mopeden ikke rakk a svinge unna, var det ikke til a unnga: Hoyre bakhjul kjorte over ansiktet pa gutten som la bevisstlos pa bakken og vi sa hvordan hodet ble klemt under hjulet. En mann loper bort og prover og lofte opp den blodige gutten, men hodet bare henger. Jonas prover a fa meg til a ikke se, men det er for sent. Bildet er printet inn pa hjernen min og vi kjorer forbi. Stopper ikke. Vil aldri fa vite hvordan det gikk.

To timer senere ma jeg spy. Om det var ettersjokk av ulykken eller om det var de sma mageproblemene vi alle har hatt er uvisst. Vi provde i alle fall a ikke la det ga alt for mye inn over oss, sa da tre av de vi motte i Siem Reap kom til hotellet vart fant vi ut vi ville tilbringe kvelden med de. God stemning ble det! I hvert fall for en liten stund. Pa vei hjem etter et par ol, horer vi et brak. Vi snur oss og ser en gutt ligge pa bakken, mens en moped stopper noen meter unna. Han har falt av motorsykkelen og ligger livlos pa bakken. Jeg ser pa Jonas og skjonner hva han tenker. Ikke to pa samme dag, dette blir for mye. Noen sekunder senere rorer gutten pa seg og gar vaglende bort til scooteren og setter seg pa igjen. Han holder seg til hodet for de suser av garde. Far aldri vite om han har det bra heller. Helt ufattelig at de ikke bruker hjelm, nar det til og med er pabudt!

Etter tidenes verste natt var vi alle klare for a forlate denne "dodsbyen" som vi har kalt den. Vi er optimistiske om at Vietnam vil bli bedre enn dette, sa vi pakker sekken, hopper pa neste buss og haper at de gode opplevelsene kommer kjapt tilbake!