One night in Bangkok

Optimistiske og glade mottes vi alle tre paa Gardermoen 7. januar klokken halv fire. Lite visste vi hva som ventet oss. Vi hadde hort snakk om noen forsinkelser i London pga uvaer, men vi krysset fingrene for at alt skulle ga bra.

Flyet til London var 1 time forsinket. Vi hadde 3 timer i London pa a rekke neste fly, sa dette skulle ga riktig sa bra. Oppe i luften opplyste kapteien om at vi til og med hadde hentet inn litt av den forsinkede tiden. Perfekt! Soft landing uten applaus (forste gang jeg har sittet pa et fly hvor de ikke applauderer nar man har landet). Pa grunn av forsinkelsene fra Gardermoen ble vi staende i ko for a fa tidelt "parkeringsplass" til flyet. I mellomtiden matte vi ogsa spyle flyet pa grunn av kulda. Halvannen times tid senere fikk vi et sted a parkere flyet. Bussene som skulle frakte oss videre til gaten stod klare utenfor og ventet pa oss, men likevel var det ingen som apnet dorene pa flyet. Arsak: Personen som kjorer trappa man gar ned fra flyet i, hadde tydeligvis "finished his shift", og det var jo selvfolgelig bare autorisert personell som kunne kjore trappa. Sa mens de jobbet pa spreng for a finne en slik person ble vi sittende inne i flyet a se tiden tikke forbi avgang pa flyet til Bangkok.

Ok, tenkte vi, det har vaert forsinkelser i hele dag, kanskje vi er sa heldig a rekke flyet likevel. Signe sendte et par sms hjem og fikk konstatert at flyet til Bangkok var delayed. Yes!! Fortsatt en mulighet. Na hadde ogsa trappemannen kommet og vi kunne lope inn i bussen og videre til gaten. Ny sikkerhetssjekk forte til grundig sjekk av handbagasje, tap av verdifull tid og 500 meter sprint etter dette. Gate closed.

Jaja, vi var heldigvis ikke de eneste som hadde mistet flyet, sa vi allierte oss med to brodre fra Belgia for a finne ut hva vi skulle gjore na. Disse brodrene (som vi faktisk ikke vet navnet pa), viste seg a vare gull verdt for gruppa var. Signe, Jonas og jeg satte oss ned for a spille litt kort mens vi ventet pa hjelp, og innen vi var ferdig med spillet hadde de belgiske brodrene funnet svaret pa de fleste sporsmal. Greit for oss :)

Som kompensasjon fikk vi en natt pa hotell i London, men reisen dit matte vi betale selv, siden det var midt pa natta og alle bussene hadde sluttet a ga. Helt greit hotell. Vi ble tildelt et enkeltrom med dobbeltseng og utslagbar stol. Doble madrasser og ekstra store dyner i dobbeltsenga og ingenting i den andre. Fordelingen var soleklar: Jentene i dobbeltsenga, Jonas i "stolen". Han matte i tillegg hente egen dyne og re den opp selv. Morsomt syn for Signe og meg, da Jonas tydeligvis ikke hadde gjort dette pa en stund.

Etter ca. 4-5 timer pa oyet, bar det i veg til flyplassen igjen for a booke om billettene (dette kunne de heller ikke hjelpe oss med dagen for). Lang ko ventet oss, og da det endelig skulle bli var tur i skranken, forsvant alle de ansatte. Smilet satt lost og humoret var likevel pa topp, for vi stod jo tross alt forst i koen! Ikke lenge etter kommer de tilbake, og vi fikk beskjed om at alt var fullt, og at bagasjen vaar fortsatt var i Oslo. Yes, enda en natt pa hotell tenkte vi, men sa plutselig virker det som om damen bak skranken far opp en eller annen beskjed pa skjermen. "Jeg booker dere inn pa et fly i kveld, og bagasjen deres vil mest sannsylig vare ombord i det flyet". Yes, ting gar var vei igjen. Bare 12 timer til avgang.

Det blir senere annonsert at gaten apner en time for avgang. Dette blir det store hoydepunktet for dagen, og vi teller faktisk ned da det gjenstar ti minutter. Gatenummer pa skjermene blir byttet ut med "please wait" i ytterligere en time. Jubelen er stor da gaten endelig apner og vi far satt var fot inne pa flyet. 25 timer forsinket. Det kunne vart verre, sa vi klager ikke. Bare overlykkelige over at det store eventyret vart endelig kan begynne.

Fremme i Bangkok med sine 30 varmegrader, skjonner vi fort at vi ser ut som skikkelige turister. Likbleike med kamera og et stort sporsmalstegn i panna. Hvor er de belgiske brodrene!? Bagasjen var viser seg a ikke finne veien til Bangkok, noe som bidrar til at vi ma fylle ut et skjema, ringe et nummer og vente. Status na, 24 timer senere, er at vi fortsatt venter. Glade og optimistiske som vi er finner vi fort veien til et stappfult omrade, ogsa kjent som den beromte backpackerstreeten Khao San Road. Her far vi prutet til oss noen nye klar, slik at vi kan omgas andre mennesker uten a lukte som om vi har vart pa fjelltur til Galdhopiggen i 14 dager. Pruting er noe vi alle tre kan bli bedre pa har vi funnet av. Litt for darlig selvtillit pa dette omradet har gjort at vi godtar litt tidligere enn vi kanskje kunne ha greid. Det kan jo bare bli bedre, det lyser jo fortsatt kjempeturist av oss, sa vi tar det ikke sa tungt. I dag opplevde Signe faktisk a bli prutet for av mannen som ville selge henne noe. Tydelig at de har mye a ga pa.

Forste kveld i Bangkok og vi finner oss allerede kjentfolk hjemme fra Norge. Riktig nok et planlagt sammentreff, men ikke mindre hyggelig av den grunn. Ida fra klassen til Jonas og meg er ogsa pa en tremannstur, og dermed blir det duket for en helaften i Bangkok city! Jeg kan nevne ulike elementer som oltarn, thaimat og god stemning! Ikke varst til forste kvelden a vare!

Dagen i dag har vi brukt til a bli litt bedre kjent med byen og de tingene man burde se nar man er her. Vi har bl.a besokt et helgemarked, vart pa et gedigent kjopesenter, kjort skytrain, battur pa elva, sett ulike templer og selvfolgelig kjort de "need for speed"- transportmidlene de har her; Tuk-Tuk. Sistnevnte var en utrolig morsom opplevelse, spesielt nar det gar sa fort og den lune vinden blaser godt i det varme varet.

I morgen skal vi gjore alt vi ikke fikk tid til i dag, noe som inkluderer en times thai massasje! Ellers skal vi bare ta det helt med ro, vente pa bagasjen var og forflytte oss lenger sor i landet.

Vi har det utrolig bra her og haaper det er minst 40 grader forskjell her fra hjemme :D


PS! Bilder kommer nar vi far bagasjen med kamreraledningen i :)