Inka Trail til Machu Picchu

Fra USAs glitrende og massive kultur entret vi Perus hovedstad Lima med onske om forandring. Forandring i den forstand at casinoer, bilkjoring og sene natterstimer na skulle byttes ut med tidlige morgener, gaturer i fjell og daler og ikke minst en litt organisert hverdag hvor det meste var tilrettelagt pa forhand. Perfekt blanding av a gjore noe a ikke gjore noe.

Og forandring ble det.

Vi fikk beskjed om a pakke om sekkene vare og stappe 4 kg av det mest nodvendige i en sakalt "daffelbag". Ca 10 minutter for avreise ble disse 4 kgene omgjort til 3 kg, noe som skapte stor fortvilelse blant visse i gruppen. Arsaken til dette var at portorene som skulle bare disse bagene ikke kunne bare mer enn 6 kg fra hver person. Sa da sovepose og liggeunderlag veide tilsammen 3 kg var det bare a fjerne utstyr. Senere fant vi ogsa ut at hver av disse portorene barte tilsammen 25 kg pa ryggen under hele Inka trailen. Sjuke supermennesker.

For jeg gar videre ma jeg bare avklare noen korte fakta:

- Inka Trailen strekker seg over 4 dager (varierer fra hvilen tur man er med pa) og ender opp pa Machu Picchu tidlig om morgenen den siste dagen.

- Hoyeste punkt pa turen ligger ca 4200 moh.

- I gjennomsnitt gar man ca. 8 timer per dag, inkludert lunsjpause og andre smastopp.

- Portorer (Porters) barer alt av utstyr. Dette inkluderer mat, drikke, telt, kopper og glass og alt annet kjokkenutstyr i tillegg til vare 6kg tunge daffelbagerbager.

- Alt man barer selv er sin egen "daypack" med vann, solbriller, myggspray, caps osv. Det mest nodvendige med andre ord.

Dag 1 - Den enkle dagen

Jepp, en god og rolig start pa turen med utrolig vakker utsikt, mange lokale helter i veikanten som solgte veske av diverse slag, samt relativt flat eller grei stigning i terrenget. Portorene (i alt 20 pers.) med hver sine 25 kg lop forbi oss som om de hadde fanden i helene. Helt utrolig a se pa. Vel fremme hadde de satt opp telt vi skulle spise i og laget mat og dekket pa bordene (med duk og det hele) og jammen hadde de ikke poppet popcorn til oss ogsa. I tillegg hadde de blast opp madrassene vare og satt frem et fat med varmt vann til hver av oss slik at vi kunne vaske ansiktet eller ta et fotbad om vi ville det. Den slags luksus var ikke forventet.

Dag 2 - Den toffeste dagen

I forkant av denne dagen var alt vi fikk hore at de som ikke klarte denne dagen ville ikke klare turen i det hele tatt. Litt sann vinn eller forsvinn pa en mate. Kom du deg gjennom denne dagen var det ingen vei tilbake, da matte man fullfore. Greit nok. Vi hadde da ingen planer om a gi oss. Dag 1 var jo sapass grei. Likevel var vi utrolig nervose da vi vaknet opp 05.30 dag 2 like for solen sendte sine straler over fjelltoppene. Vi ble mott i teltapningen med varmt vannbad (igjen), te og en egen portor som stod klar med torkepapir. Skulle ikke vi liksom vare pa fjelltur!? Nar sant skal sies har vi tenkt mange ganger i lopet av turen pa denne dagen da vi skulle ga langt og lenge i fjellet. Trening av ymse slag har blitt nevnt, men det har vart mye snakk og lite forberedelser. Jeg kan nevne bl.a: "Vi skal ikke ta oss en joggetur a? Vi skal jo tross alt ga inka trail om noen mnd.." og "Hva hvis vi tar 20 armhevninger i tillegg til a ga opp og ned trappetrinn hver kveld for vi legger oss.. Da blir vi skikkelig i form til Machu Picchu". Ikke noe av dette ble gjennomfort sa man kan tryg si at formen ikke var pa topp hos de tre vikingene fra nord.


Dagen startet med bratt stigning og fortsatte med bratt stigning. Ingen kjare mor her, nei. Vi ble fortalt at det a ga i sikk-sakk opp bakkene ville ta av litt for belastningen i beina, sa det var det vi gjorde. Da vi stoppet for lunsj kunne vi se toppen av fjellet som la pa 4200 m.o.h. Langt det borte (og oppe i hoyden) virket utrolig langt unna. Da var det bare a gi det man hadde! Sjukt mange andre grupper gikk inka trailen pa samme tidspunkt, sa vi passerte og ble passert av alt fra skandinaver til indere til gamle damer i 60-ara.


Utsikten pa toppen var helt ubeskrivelig, derfor skal jeg legge ut bilder sa fort jeg kommer pa dataen til Signe (der er alle bildene). Selv om vi hadde nadd toppen og var superglade for at det verste var over, hadde vi likevel 2 timer til med straka vegen nedover. Vi fant fort ut at det var mye lettere a lope nedover steintrappene da dette ikke ga like mye syre i beina som hvis man skulle gatt sakte. Litt risky business, men det gikk da heldigvis bra med alle mann. Klokka 14.00 pa dagen var vi allerede fremme. Da hadde vi gatt siden klokka 06.00 og alle mann alle var klare for en liten "afternoon nap". Til middag fikk vi suppe til forrett, kyllig til hovedrett og jammen hadde ikke kokken bakt en kake til dessert. Midt oppe pa fjellet fikk vi blotkake!

Om nettene kunne det fort bli svart fa varmegrader, sa vi fant ut at vi skulle rullere pa hvem som fikk ligge i midten inne i tremannsteltet vart. Denne natten var det Signe sin tur, som hadde den varmeste natten pa lenge. Godt vi har hverandre!

Dag 3 - Den lengste dagen

16 km med 3 pass som skulle krysses. Denne dagen var fylt med flere stopp pa ulike inka-ruiner og et ellers ganske lett terreng som gjorde at det var fantastisk a ga bortover og nyte utsikten uten a vare sa sliten. Vi tre, pluss en handfull til tok en ekstra tur til en annen inka-ruin for vi dro tilbake til campen. Den siste campen var utstyrt med strom, dusjer, ol og masse andre mennesker. Middagen i dag bestod av suppe til forrett, kylling og pommes frites til hovedrett og gele (!) til dessert. Etter middag hadde vi "avslutningsseremoni" hvor vi sa noen ord og delte ut litt tips til knisende portorer som ville ha klem av alle jentene.

Dag 4 - Machu Picchu

Stod opp rundt klokka 04.00 og spiste og pakket sekkene. Spenningen la i luften om hva vi skulle fa se denne dagen. Det var ogsa mer som la i luften denne dagen. Regn. Oseposende regn. Frem med ponchoen og lommelykta, ikke noe verre enn det. Etter litt trasking i morket sluttet det a regne og vi kunne traske de 6 km i taake i stedet. Vi kom frem til siste stopp for Machu Picchu hvor vi kunne se ned pa selve ruinene. Det vil si dersom det ikke var skyer over alt. Den siste halvtimen helt frem gikk som en lek for de stole beina, og hapet om en skyfri dag la i alle sine tanker. Vel nede ble vi nok en gang skuffet. Var assistentguide hadde gatt turen rundt 20 ganger og hadde aldri opplevd a ikke se Machu Picchu fra det beromte postkortstedet i na befant oss pa. Men sa, som et under fra himmelen, lettet taka litt etter litt og vi kunne skimte konturene av ruinene. Etter fem minutter var all take borte og Machu Picchu la foran oss - mer mektig enn vi hadde forestilt oss! For et fantastisk syn!

De neste timene ble vi guidet rundt og fikk innsyn i den gamle byens historie. Deretter kunne vi lope rundt og ta egne bilder. Slitne og stole bar det ned til sentrum for en siste avskjedsmiddag med gruppa. Sa tok vi tog og buss tilbake i Cusco hvor alle gikk direkte til sengs uten avskjed til de i gruppa som ikke skulle med til Amazonas.

Inka Trail og Machu Picchu skrives inn i boka som et av de storste hoydepunktene hittil pa turen! Anbefales til alle!! Det finnes ingen aldersgrense - og sa lenge du ikke har problemer med hjertet vil man klare turen omtrent uansett form! God tur til alle dere som velger a dra. Husk a ta med solkrem!