De sma tingene i hverdagen er vel sa viktig som de store, og derfor er det viktig a dokumentere disse. Pa den maten kan man lettere huske de oyeblikkene som kanskje ikke varer sa lenge, men som ikke pa noen som helst mate bor undervurderes av den grunn. Nedenfor folger en liste over sma oyeblikk som er verdt a huske fra reisen hittil.
1. Forste dagen til Jonas uten snus gikk lekende lett. Dagen etter fikk han oye pa et skilt pa 7/11: "We have Swedish snus". Overraskende nok valgte han a motsta. Senest i dag hevdet han a ikke huske hvordan snus smaker. Vi ser lyst pa fremtiden.
2. Utrolig mange ladyboys i dette landet. Noen prover a skjule det mer enn andre, og noen velger a ikke skjule det i det hele tatt. Jeg kan nevne stikkord som bart, leppestift, miniskjort, harete legger, hoye heler og gjerne litt skjegg i tillegg.
3. Samtlige i reisefolge har blitt bitt i lopet av en natt av noe mystisk (mulig bedbugs), hvor underarmene tydelig har blitt invadert og etterlatt med en bunke med rode, kloende stikk.
4. Losningen pa all kloingen som oppstar etter tusenvis av bitt er noe sa enkelt som tigerbalsam. Vi oppdaget at denne herligheten kan brukes da vi tilfeldigvis leste i et backpackermagasin. Det er helt genialt og er spesielt fint a smore pa stikk som gir en lindrende folelse pa kloen.
5. Jonas presterte a kaste lommeboken til Signe i sopla. Heldiggvis ble hendelsen oppdaget like for vi forlot stedet.
6. Vi har last oss ute fra rommet vart i Krabi. Heldige som vi er ble ogsa dette lost utover kvelde da eieren tilfeldigvis kom tilbake.
7. Topplos soling krever solfaktor (les: hoy solfaktor), dersom dette skal proves for forste gang pa likblek nordisk hud. Resultatet kan fort bli et heller grusomt syn og ogsa en grusom folelse dersom dette ikke folges. En erfaring rikere der ja.
8. Til tross for en uheldig opplevelse i solen, har vi na valgt a ga over til sololje. Etter en dag har dette vist seg a gi gode resultater og vi skal forsette a grille huden var fremover. Jonas er brunest av oss tre, noe som nemlig ikke skal vare sa mye lenger til.
9. Vi har sprengt budsjettet vart for Thailand. (Ja, mamma, vi skal bli flinkere fra na av).
10. Alle er enige om at uka pa Koh Tao har vart den beste i Thailand. Anbefaler alle a dra dit!!
11. AB har mistet kameraet sitt og Signe har mistet yndlingsblyanten sin. Signe er mest lei seg.
12. Vi har hatt gleden av a hore tilsammen tre sanger av norske band hittil pa turen: A-Ha, Madcon og Haldor Lagreid fra MGP.
13. Motte en amerikaner som lurte pa hvor i amerika jeg var fra!
14. Et par dager siden opplevde vi a ha kloakk-lignende vann i dusjen. Alle dusjet likevel.
15. Vi har selvfolgelig testet ut Thai massasje. Jonas anbefaler alle hjemme a ta fotmassasje etter at han hadde en bedre opplevelse med dette pa bursdagen sin.
16. Jonas og AB har slitt ut et par flip-flops hver allerede.
17. Signe gleder seg villt til nattoget til Bangkok.
18. Jonas var ikke sen om a sende hjem ting allerede i lopet av de forste par ukene. Flere bukser og mange gensere er ikke utstyr for en ekte backpacker. Mamma Wenche kan vente seg en pakke de narmeste dagene.
19. Signe hadde derimot med seg alt for lite og matte kriseshoppe da den eneste kjolen var til vask.
20. En lokal dame pa markedet i Vietnam lurte pa om jeg hadde kjopt puppene mine for 20.000 dollar.
21. Morsom opplavelse da Jonas skulle vare toff og fjerne en gresshoppe fra myggnettingen var. Det hele endte med tre spinkle jenteskrik og masse latter.
22. Mange mennesker, mange samtaler, mange sprak. Store omstillingsproblemer melder seg ofte da vi skal prove a gjore oss forstatt til ulike mennesker og ogsa mellom oss selv. Engelske ord blir blandet med norske, svenske og kanskje av og til tyske og andre sammensettinger kan komme ut av ingenting. Dette er ofte kilden til helt nye ord, et fenomen vi har valg a kalle for "sprak confused".
Dagene suser forbi oss, og vi kan ikke tro at vi bare har en uke igjen i Thailand for ferden gar videre. Tenker ofte pa Norge og alt hjemme, men kan ikke si vi savner det noe sarlig enda.
tirsdag 16. februar 2010
fredag 12. februar 2010
Bursdag paa Koh Tao
Torsdag 4. februar ankom vi Koh Tao, en mindre oy 1,5 times baattur nord for Koh Phagnan. Siden det kan vaere litt problematisk aa booke overnatting paa forhand, liker vi aa folge tipsene til Lonely Planet, aka bibelen. Denne gangen forte den oss til et stille og rolig sted paa ostkysten. Kanskje litt for stille. Dagen etter dro vi til andre siden av oya, til Sairee beach og SB Cabana 2 Resort. Her var det mer liv og siden rommet ikke kosta mer enn 500 baht natta, ble vi her 6 netter.
Det er veldig mange som drar til Koh Tao for å ta dykkersertifikat, pga det krystallklare vannet. Vi noyet oss med snorkling. Noe som holdt i massevis da du 10 meter fra strandkanten kan finne koraller med fisk i alle regnbuens farger. Du kan faktisk se hai her ogsa, hvis du har lyst til det.
8. Februar fylte jeg aar. Nr 24 i rekka skulle jo feires, saa kl. 0730 blir jeg vekt av "Hurra for deg.." for det baerer videre til frokost, uten at jeg tenker noe saerlig paa hvorfor i all verden saa tidlig. For jeg er ferdig med aa spise faar jentene plutselig daarlig tid, og drar meg ut av restaurangen og til en bil som staar og venter. Denne tar oss til pieren hvor vi faar utdelt snorkel, maske og svommefotter. Jeg begynner aa skjonne hva som er i ferde. Vi skal paa en baatrur rundt oya for aa snorkle. Turen tar hele dagen, og vi er innom flere utrolige snorkleplasser. Det var en fisk paa hvertfall 1 meter som svomte rett forbi meg. Turen avsluttes paa en fantastisk oy som heter Nangyuan, med en strand med hav paa begge siden:

Dagen fortsatte med en bedre middag og ol fulgt av fest og morro ved strandkanten til tidlig morgen. Alt i alt en veldig bra dag.
Ellers saa har dagene stort sett gaatt til taning, bading, drekking og eting, saa det er ikke saa veldig mye mer aa meddele fra Thailand i denne omgangen. I morgen gaar turen videre til Koh Lanta for vi stikker til Koh Phi Phi. Det tror vi blir veldig bra.
Hei.
Det er veldig mange som drar til Koh Tao for å ta dykkersertifikat, pga det krystallklare vannet. Vi noyet oss med snorkling. Noe som holdt i massevis da du 10 meter fra strandkanten kan finne koraller med fisk i alle regnbuens farger. Du kan faktisk se hai her ogsa, hvis du har lyst til det.
8. Februar fylte jeg aar. Nr 24 i rekka skulle jo feires, saa kl. 0730 blir jeg vekt av "Hurra for deg.." for det baerer videre til frokost, uten at jeg tenker noe saerlig paa hvorfor i all verden saa tidlig. For jeg er ferdig med aa spise faar jentene plutselig daarlig tid, og drar meg ut av restaurangen og til en bil som staar og venter. Denne tar oss til pieren hvor vi faar utdelt snorkel, maske og svommefotter. Jeg begynner aa skjonne hva som er i ferde. Vi skal paa en baatrur rundt oya for aa snorkle. Turen tar hele dagen, og vi er innom flere utrolige snorkleplasser. Det var en fisk paa hvertfall 1 meter som svomte rett forbi meg. Turen avsluttes paa en fantastisk oy som heter Nangyuan, med en strand med hav paa begge siden:

Dagen fortsatte med en bedre middag og ol fulgt av fest og morro ved strandkanten til tidlig morgen. Alt i alt en veldig bra dag.
Ellers saa har dagene stort sett gaatt til taning, bading, drekking og eting, saa det er ikke saa veldig mye mer aa meddele fra Thailand i denne omgangen. I morgen gaar turen videre til Koh Lanta for vi stikker til Koh Phi Phi. Det tror vi blir veldig bra.
Hei.
onsdag 3. februar 2010
Good morning Vietnam, good night full moon!
Vietnam. Fantastisk! Selv om vi ikke hadde mange dager å ta av, var vårt inntrykk av Vietnam noe av det bedre på lenge. Vi kunne se forskjellen i det vi krysset grensen på ulike ting som f.eks mengde med søppel i gatene. I Kambodsja var gatene oversvømt med søppel og glass og diverse andre utrivelige saker. Men i det vi krysset grensen var det som om hele landet hadde leid inn vaskehjelp og fått gatene ryddet opp.
Vi brukte tiden vår i Vietnam på å utforske hovedstaden til fots. På den måten tenkte vi at vi fikk sett allting mye nærmere enn i en taxi. Det var forresten ingen tuk-tuk å oppdrive her heller, så da var det likså greit å gå. Da vi kom tilbake på hostellet satt ingen ringere enn våre bekjente briter i resepsjonen. Verden er ikke stor. Det var nå tredje gangen vi møtte på de, så dette måtte jo feires. De fleste situsasjoner har en grunn til å bli feiret har vi funnet ut av.
Vi brukte tiden vår i Vietnam på å utforske hovedstaden til fots. På den måten tenkte vi at vi fikk sett allting mye nærmere enn i en taxi. Det var forresten ingen tuk-tuk å oppdrive her heller, så da var det likså greit å gå. Da vi kom tilbake på hostellet satt ingen ringere enn våre bekjente briter i resepsjonen. Verden er ikke stor. Det var nå tredje gangen vi møtte på de, så dette måtte jo feires. De fleste situsasjoner har en grunn til å bli feiret har vi funnet ut av.
Skulle ønske vi hadde mer tid i Vietnam, men våre spontane planer gjorde at vi måtte sjekke ut tidlig neste dag for å rekke flyet tilbake til Bangkok. Svært groggy, med mørke solbriller, ankom vi flyplassen for så å møte på ingen andre enn de belgiske brødrene! Nok en gang et bevis på at verden ikke er så stor som mange skal ha det til. Denne gangen var vi i hvert fall mer "verdensvant" og trengte ingen ekstern (les: Belgisk) hjelp for å komme oss videre. Så vi sa hadet til de i god tro om at dette var siste gang vi kom å krysse hverandres veier.
I Bangkok ventet en del timer på en hard stol før nattoget skulle gå videre til Koh Phangan. Natt-toget var imidlertid fantastisk, ifølge Signe var det de beste sengene vi har sovet i på hele turen. Kan anbefales, altså:) Vel fremme i Surat Thani bar det over i buss før vi ble lempet over i en overfyllt båt med ungdommer fra alle verdenshjørner. Hver måned er nemlig Koh Phangan host for de såkalte full moon parties, noe vi hadde hørt ganske mye om i forkant. Crazy, crazy crazy var det mest brukte stikkordet for denne festen som holdes på en av øyas største strender for ti tusener av festglade mennesker. Vi dro hit dagen før dagen, og hadde allerede avtalt med Ida og gjengen, som vi også møtte i Bangkok, å få med oss litt Thai Boxing denne kvelden. Vi slo til med Ring Side-billetter, og fikk dermed også litt svettesprut med på kjøpet. Første kampen var mellom to åtteåringer. Helt sjukt at disse små barna denger løs på hverandre som om de aldri skulle gjort annet. Aldersgruppen steg utover kvelden og vi ble også vitne til en ordentlig chick-fight mellom to store, middelaldrende damer. Moro for unga!
I Bangkok ventet en del timer på en hard stol før nattoget skulle gå videre til Koh Phangan. Natt-toget var imidlertid fantastisk, ifølge Signe var det de beste sengene vi har sovet i på hele turen. Kan anbefales, altså:) Vel fremme i Surat Thani bar det over i buss før vi ble lempet over i en overfyllt båt med ungdommer fra alle verdenshjørner. Hver måned er nemlig Koh Phangan host for de såkalte full moon parties, noe vi hadde hørt ganske mye om i forkant. Crazy, crazy crazy var det mest brukte stikkordet for denne festen som holdes på en av øyas største strender for ti tusener av festglade mennesker. Vi dro hit dagen før dagen, og hadde allerede avtalt med Ida og gjengen, som vi også møtte i Bangkok, å få med oss litt Thai Boxing denne kvelden. Vi slo til med Ring Side-billetter, og fikk dermed også litt svettesprut med på kjøpet. Første kampen var mellom to åtteåringer. Helt sjukt at disse små barna denger løs på hverandre som om de aldri skulle gjort annet. Aldersgruppen steg utover kvelden og vi ble også vitne til en ordentlig chick-fight mellom to store, middelaldrende damer. Moro for unga!
Neste dag hadde vi avtalt å møte Ida og gjengen igjen, for så å ta følge ned til stranda der fullmånefesten skulle være. Det gikk ikke mange timene før vi mistet hverandre og vi på nytt overlatt til oss selv. Ikke noe problem for her var det nok av folk å snakke med, flammer å unngå, vann å bade i, bøtter å drikke fra, samt selvlysende maling å få smurt utover kroppen. På et tidspunkt fikk festen et lite vendepunkt da Jonas kjørte et sugerør opp i nesa til undertegnede slik at blodet strømmet fritt. Hele situasjonen var ganske komisk og jeg fikk i tillegg gratis inngang på do.(Bildet er stjelt fra Lina)
Vi tar livet med ro og forflytter oss når vi selv vil. Koh Tao venter i morgen, en fantastisk fin øy vi har fått anbefalt som ligger halvannen time unna med båt. Livet er fantastisk og vi elsker varmegradene her nede!
PS: Jonas er på siste boksen med snus og ser med mørke øyne på fremtiden. Bursdagen hans er om 4 dager og han ser for seg at det blir tidenes verste bursdag. Så hvis du er i beit for bursdagsgave, er en snusboks sendt med ilpost et hett tips. Men den må komme i tide til selve dagen da, for han skal jo tross alt slutte...
Abonner på:
Innlegg (Atom)