Death in Phonm Penh

Siste dag i Siem Reap ble feiret med stor stahei sammen med alle de nye bekjentskapene fra dormen. Utrolig hvor enkelt det er a fa seg nye venner :D Turen videre til hovedstaden, Phnom Penh, var ment som en opplevelse i seg selv pga anbefalinger om a ta bat og ikke buss. Etter garsdagens kalas, og avreise kl o6.30, ble fin utsikt erstattet med innsiden av oyelokket for samtlige backpackere. 5 timer senere ankom vi hovedstaden og fant fort et greit sted a bo, med dobbeltseng til alle :D

Kulturelle som vi er, var det viktig a fa med oss bakgrunnen til byens eksistens og et innblikk i alt det forferdelige som skjedde her bare litt over 30 ar siden. Forste stopp var Tuol Sleng prison, eller security office (S-21) som det ogsa sa "fint" ble kalt. Her holdt den beryktede Pol Pot og hans tilhengere, Khmer Rouge, til fange bade menn og kvinner som de mente tilhorte fienden. Ufattelige tortureringsmetoder ble tatt i bruk under forhor av offrene, hvor de bl.a annet brukte gamle turnstativ (fengselet var tidligere en high school), til a henge de opp-ned til de mistet bevisstheten for sa a dyppe hodet deres i en krukke med flytende gjodsel. Syke greier som ga sterke inntrykk pa oss.

Videre gikk turen til Killing Fields, hvor alle som hadde vart i fengselet ble sendt til for a do. Massegraver pa opptil 450 personer og klaer som fortsatt stakk opp av bakken ga enda sterkere inntrykk pa oss. Tusenvis av knokler og hodeskaller var ogsa satt til utstilling, for a minne ofrene av Khmer Rouge. Mye dod og elenedighet senere fant vi ut at det var best a ta dagen tidlig. Lite visste vi om at dagen etter kom til a bli fylt med mer forferdelighet..

Litt reduserte alle tre dagen etter grunnet litt mageproblemer og diverse, fant vi ut at vi tar en rolig dag til. Jonas og jeg fant ut at vi likevel ville ta en tur pa et shoppingsenter og et marked ikke langt unna. Utenfor var det, som vanlig, mange "tuk-tuk waiting", og vi bestemte oss for a kjore med var stamsjofor fra dagen for. Jonas fikk seg iPod og vi fikk handla litt andre smating til en billig penge. Pa vei hjem skjer det. En gutt pa ca var alder faller av mopeden han sitter pa med, og ut i veien. Det er jo ganske velkjent at de ikke har noen form for god trafikkoppforsel her, sa da bilen som kom bak mopeden ikke rakk a svinge unna, var det ikke til a unnga: Hoyre bakhjul kjorte over ansiktet pa gutten som la bevisstlos pa bakken og vi sa hvordan hodet ble klemt under hjulet. En mann loper bort og prover og lofte opp den blodige gutten, men hodet bare henger. Jonas prover a fa meg til a ikke se, men det er for sent. Bildet er printet inn pa hjernen min og vi kjorer forbi. Stopper ikke. Vil aldri fa vite hvordan det gikk.

To timer senere ma jeg spy. Om det var ettersjokk av ulykken eller om det var de sma mageproblemene vi alle har hatt er uvisst. Vi provde i alle fall a ikke la det ga alt for mye inn over oss, sa da tre av de vi motte i Siem Reap kom til hotellet vart fant vi ut vi ville tilbringe kvelden med de. God stemning ble det! I hvert fall for en liten stund. Pa vei hjem etter et par ol, horer vi et brak. Vi snur oss og ser en gutt ligge pa bakken, mens en moped stopper noen meter unna. Han har falt av motorsykkelen og ligger livlos pa bakken. Jeg ser pa Jonas og skjonner hva han tenker. Ikke to pa samme dag, dette blir for mye. Noen sekunder senere rorer gutten pa seg og gar vaglende bort til scooteren og setter seg pa igjen. Han holder seg til hodet for de suser av garde. Far aldri vite om han har det bra heller. Helt ufattelig at de ikke bruker hjelm, nar det til og med er pabudt!

Etter tidenes verste natt var vi alle klare for a forlate denne "dodsbyen" som vi har kalt den. Vi er optimistiske om at Vietnam vil bli bedre enn dette, sa vi pakker sekken, hopper pa neste buss og haper at de gode opplevelsene kommer kjapt tilbake!

The land of give and take

Saa...

Vi bodde 2 netter paa Cliff Cottages. Et veldig fint sted, men trangen etter postkortstrender, blaatt hav og kokkosnottdrinker under palmene ble ganske stor etter 4 varme dager i Bangkok. Vi ble tipset om en veldig fin strand som het Kon Koi bare noen kilometer lenger sor paa oya. En relativt liten strand med lite turister, mange palmer, 5 bungalows, et par barer, noen loshunder og en hel del mygg. Men vi koste oss veldig. Etter noen stressende dager i Bangkok var det veldig behagelig aa gire ned og bare la livet gaa sin gang mens kroppen ble grillet i sola. Stedet var faktisk saa avslappet at de fleste steder stengte ved solnedgang, ca 1800. Vi fant fort vaart stamsted (the beach) hvor vi kjopte det meste av maten vi spiste og olen vi drakk. I tillegg ble 3 solsenger holdt av til oss hver morgen. Digg. Her var vi i 5 dager.

For vi kom til oya hadde vi kjopt aapne bussbilletter til Siem Reap i Kambodsja. En minibuss skulle hente oss der vi bodde og kjore oss til baaten som skulle frakte oss til fastlandet. Dette maatte vi ringe aa si ifra om en dag i forveien. Thaier er ikke veldig gode i engelsk. Saa naar vi onsdag morgen sto aa ventet paa denne bussen og den aldri kom ble vi litt bekymret. Det var allikevel ikke vaerre enn at vi spurte stamstedet om de kunne hjelpe oss. Minibussen kom omsider og vi var paa vei til Kambodsja. Thaier er veldig hjelpsomme og de tar livet litt som kommer. Saa det aa hjelpe 2 norske blondiner og en ikke saa blond gutt er ikke noe problem. "No problem, I help you".

Bussturen til Kambodsja tok litt for lang tid, og naar vi forst kom til grensa matte vi gjennom 3 kontroller. I passkontrollene satt det menn som fikk haaret klipt og fotter massert mens de stemplet passet vaart. Visum til Kambodsja kostet 1300 baht pluss et passfoto. Hadde vi ikke et foto kunne vi betale 200 baht ekstra, saa var det greit. Kambodsja er visst ganske korrupt. Har vi hort da...

Turen fra grensa til Siem Reap tok ogsaa lenger tid enn det vi fikk beskjed om. Heldigvis var bussen fyllt med hyggelige engelskmenn. Vi hadde ikke booka overnatting i Siem Reap, saa naar Karl, Paul og en israelitt hadde tenkt seg til et hostell som kostet 1 dollar natta og solgte Angkor ol for en halv, var vi kjappe med aa henge oss paa. Etter 5 netter paa en hard madrass i Kon Koi sov vi faktisk veldig bra i en dorm sammen med ca. 10 andre.

I dag har vi vaert i ruinbyen Angkor. Angkor Wat, Angkor Thom og en hel del andre gedigene byggverk. Ingen Standing Buddha her, men levningene etter Khmerriket. Khmerriket var en av de storste imperiene i Sorost-Asia og disse utrolige bygningene ble bygget for over 900 aar siden som et religiost sentrum. Ganske spektakulaere greier. Vi har tatt ca. 1000 bilder og kommer sikkert til aa legge ut de 2 som er interessante.

Vi har allerede sett mer enn vi husker og vi husker mer enn vi har sett. I morgen gaar ferden til Phnom Penh med baat og mer skal sees og ikke minst huskes.

Uansett, vi har det veldig bra.

Relax, take it easy

På mandag var det "special day" i Bangkok; en kunne få sine egne private tuktuk til å kjøre seg rundt til ulike Buddhaer, turistinformasjon og Grand Palace for 30 baht (1,72 kr per pers). For godt til å vere sant, tenkte vi, men vi slo til allikevel. Standing Buddha, Lucky Buddha, Grand Palace og Emerald Buddha ble besøkt og pliktskyldigst tatt bilde av. Det er viktig å leve opp til forventningene urinnvånerne har til turister. For å komme inn på Grand Palace ble vi kledd opp i sømmelige og vakre kreasjoner siden vi sjølsagt ikkje var tilstrekkelig tildekt.

Tuktuk-runden gikk altså òg innom et turistkontor, kor vi svei av en liten formue på litt spontan planlegging av de neste tre ukene. Vi bestilte åpen buss- og båtbillett til øya vi er på no, åpen bussbillett til Anghor Wat i Cambodia, fly fra Ho Chi Minh i Vietnam tilbake til Bangkok, tog og båt fra Bangkok til Koh Phangan og hotell i fire netter der. Alt dette til den nette sum av 1600 NOK.


Samme kveld fikk vi den etterlengtede bagasjen vår og ladere av ulikt slag ble kjapt plugget i veggen. Ulike velduftende produkter ble tatt med i dusjen og skitten bangkoklukt ble historie. Iallefall for noen minutter.



Tirsdag fikk vi bekreftet av vi var booket inn på buss og båt til Koh Chang dagen etter, og savnet etter sol og strand ble om mulig enda større. Nå er vi her og planen for dagen er å ligge strak ut på kvit sand og starte på det største prosjektet pr idag: Å kvitte oss med vår sjøl-lysende blåkvite vinterhud. Stedet heter Bang Bao, vi bor på Cliff Cottages. Hyttene vi bor i er ganske basic, men området rundt resepsjonen er ganske så koselig og fnisete thaijenter som personale gjør tilværelsen mer enn bra nok for oss.

One night in Bangkok

Optimistiske og glade mottes vi alle tre paa Gardermoen 7. januar klokken halv fire. Lite visste vi hva som ventet oss. Vi hadde hort snakk om noen forsinkelser i London pga uvaer, men vi krysset fingrene for at alt skulle ga bra.

Flyet til London var 1 time forsinket. Vi hadde 3 timer i London pa a rekke neste fly, sa dette skulle ga riktig sa bra. Oppe i luften opplyste kapteien om at vi til og med hadde hentet inn litt av den forsinkede tiden. Perfekt! Soft landing uten applaus (forste gang jeg har sittet pa et fly hvor de ikke applauderer nar man har landet). Pa grunn av forsinkelsene fra Gardermoen ble vi staende i ko for a fa tidelt "parkeringsplass" til flyet. I mellomtiden matte vi ogsa spyle flyet pa grunn av kulda. Halvannen times tid senere fikk vi et sted a parkere flyet. Bussene som skulle frakte oss videre til gaten stod klare utenfor og ventet pa oss, men likevel var det ingen som apnet dorene pa flyet. Arsak: Personen som kjorer trappa man gar ned fra flyet i, hadde tydeligvis "finished his shift", og det var jo selvfolgelig bare autorisert personell som kunne kjore trappa. Sa mens de jobbet pa spreng for a finne en slik person ble vi sittende inne i flyet a se tiden tikke forbi avgang pa flyet til Bangkok.

Ok, tenkte vi, det har vaert forsinkelser i hele dag, kanskje vi er sa heldig a rekke flyet likevel. Signe sendte et par sms hjem og fikk konstatert at flyet til Bangkok var delayed. Yes!! Fortsatt en mulighet. Na hadde ogsa trappemannen kommet og vi kunne lope inn i bussen og videre til gaten. Ny sikkerhetssjekk forte til grundig sjekk av handbagasje, tap av verdifull tid og 500 meter sprint etter dette. Gate closed.

Jaja, vi var heldigvis ikke de eneste som hadde mistet flyet, sa vi allierte oss med to brodre fra Belgia for a finne ut hva vi skulle gjore na. Disse brodrene (som vi faktisk ikke vet navnet pa), viste seg a vare gull verdt for gruppa var. Signe, Jonas og jeg satte oss ned for a spille litt kort mens vi ventet pa hjelp, og innen vi var ferdig med spillet hadde de belgiske brodrene funnet svaret pa de fleste sporsmal. Greit for oss :)

Som kompensasjon fikk vi en natt pa hotell i London, men reisen dit matte vi betale selv, siden det var midt pa natta og alle bussene hadde sluttet a ga. Helt greit hotell. Vi ble tildelt et enkeltrom med dobbeltseng og utslagbar stol. Doble madrasser og ekstra store dyner i dobbeltsenga og ingenting i den andre. Fordelingen var soleklar: Jentene i dobbeltsenga, Jonas i "stolen". Han matte i tillegg hente egen dyne og re den opp selv. Morsomt syn for Signe og meg, da Jonas tydeligvis ikke hadde gjort dette pa en stund.

Etter ca. 4-5 timer pa oyet, bar det i veg til flyplassen igjen for a booke om billettene (dette kunne de heller ikke hjelpe oss med dagen for). Lang ko ventet oss, og da det endelig skulle bli var tur i skranken, forsvant alle de ansatte. Smilet satt lost og humoret var likevel pa topp, for vi stod jo tross alt forst i koen! Ikke lenge etter kommer de tilbake, og vi fikk beskjed om at alt var fullt, og at bagasjen vaar fortsatt var i Oslo. Yes, enda en natt pa hotell tenkte vi, men sa plutselig virker det som om damen bak skranken far opp en eller annen beskjed pa skjermen. "Jeg booker dere inn pa et fly i kveld, og bagasjen deres vil mest sannsylig vare ombord i det flyet". Yes, ting gar var vei igjen. Bare 12 timer til avgang.

Det blir senere annonsert at gaten apner en time for avgang. Dette blir det store hoydepunktet for dagen, og vi teller faktisk ned da det gjenstar ti minutter. Gatenummer pa skjermene blir byttet ut med "please wait" i ytterligere en time. Jubelen er stor da gaten endelig apner og vi far satt var fot inne pa flyet. 25 timer forsinket. Det kunne vart verre, sa vi klager ikke. Bare overlykkelige over at det store eventyret vart endelig kan begynne.

Fremme i Bangkok med sine 30 varmegrader, skjonner vi fort at vi ser ut som skikkelige turister. Likbleike med kamera og et stort sporsmalstegn i panna. Hvor er de belgiske brodrene!? Bagasjen var viser seg a ikke finne veien til Bangkok, noe som bidrar til at vi ma fylle ut et skjema, ringe et nummer og vente. Status na, 24 timer senere, er at vi fortsatt venter. Glade og optimistiske som vi er finner vi fort veien til et stappfult omrade, ogsa kjent som den beromte backpackerstreeten Khao San Road. Her far vi prutet til oss noen nye klar, slik at vi kan omgas andre mennesker uten a lukte som om vi har vart pa fjelltur til Galdhopiggen i 14 dager. Pruting er noe vi alle tre kan bli bedre pa har vi funnet av. Litt for darlig selvtillit pa dette omradet har gjort at vi godtar litt tidligere enn vi kanskje kunne ha greid. Det kan jo bare bli bedre, det lyser jo fortsatt kjempeturist av oss, sa vi tar det ikke sa tungt. I dag opplevde Signe faktisk a bli prutet for av mannen som ville selge henne noe. Tydelig at de har mye a ga pa.

Forste kveld i Bangkok og vi finner oss allerede kjentfolk hjemme fra Norge. Riktig nok et planlagt sammentreff, men ikke mindre hyggelig av den grunn. Ida fra klassen til Jonas og meg er ogsa pa en tremannstur, og dermed blir det duket for en helaften i Bangkok city! Jeg kan nevne ulike elementer som oltarn, thaimat og god stemning! Ikke varst til forste kvelden a vare!

Dagen i dag har vi brukt til a bli litt bedre kjent med byen og de tingene man burde se nar man er her. Vi har bl.a besokt et helgemarked, vart pa et gedigent kjopesenter, kjort skytrain, battur pa elva, sett ulike templer og selvfolgelig kjort de "need for speed"- transportmidlene de har her; Tuk-Tuk. Sistnevnte var en utrolig morsom opplevelse, spesielt nar det gar sa fort og den lune vinden blaser godt i det varme varet.

I morgen skal vi gjore alt vi ikke fikk tid til i dag, noe som inkluderer en times thai massasje! Ellers skal vi bare ta det helt med ro, vente pa bagasjen var og forflytte oss lenger sor i landet.

Vi har det utrolig bra her og haaper det er minst 40 grader forskjell her fra hjemme :D


PS! Bilder kommer nar vi far bagasjen med kamreraledningen i :)

Reiserute

Reiseruta vår ser slik ut:

07.01: OSLO - LONDON - BANGKOK

21.02: BANGKOK - SYDNEY

15.03: BRISBANE - NADI (FIJI)

28.03: NADI - LOS ANGELES

18.04: LOS ANGELES - SAN SALVADOR - LIMA

29.04: LIMA - SAO PAULO

21.05: RIO DE JANEIRO - LONDON - OSLO

Verden venter

Nå er det faktisk ikke mer en 3 dager til vi reiser. Sjukt å tenke på. Reisen som har vært drømt om i over 1 år er ikke mer enn noen timer unna. Ryggsekker, Lonely Planet-bøker og mikrofiberhåndklær er kjøpt inn. Leiebiler, hosteller og flybilletter er betalt.

Vi skal innom minst 6 land på 4 kontinenter. Fjell skal bestiges, flere hav skal utforskes og i hvertfall 1 jungel skal få besøk av oss. Vi skal øyhoppe i Fiji, lære oss å surfe i Australia, gå inkatrailen 4 mil opp til Machu Picchu og ikke minst spille bort det vi har igjen av penger i Las Vegas. Turen avsluttes med en måned i Brasil.

Verden venter, og vi gleder oss!